De unge, som må skape sin identitet i krysspresset mellom den stadig endrede mediekulturen og den galopperende nye medieteknologien, trenger mer enn verktøy. De trenger tid til refleksjon, stabilitet og mulighet til å lære empati og ansvar. (Vettenranta, 2007 s.13)
Med dette sitatet peikar Vettenranta på ein vesentleg ting som er svært viktig å hugse på med den teknologiske utviklinga vi har i dag. Med digitale verktøy inn i alle fag er det lett å tenkje at det vil vere om å gjere å introdusere elevane for så mange verktøy som mogleg. Elevane vil kunne jobbe meir effektivt med dei nye verktøya, men vil det seie at også læringa blir meir effektiv?
I den mediegale kvardagen vi lever i, med informasjon som strøymer mot oss frå alle kantar, er det viktig både for born og vaksne at vi tek oss tid til å puste litt, og at vi ikkje gløymer den mellommenneskelege kontakten. Eg merkar godt på meg sjølv at eg ikkje heilt skjønar alvoret i dei katastrofemeldingane eg ser på TV. Det har etter kvart blitt så mange av dei, og ingen har råka meg direkte, og difor tenkjer eg ikkje så mykje over det lenger. Det er med andre ord ikkje gjennom media eg har lært meg empati og ansvar, men gjennom god, gammaldags samhandling med andre menneske.
Med dette sagt, så meiner eg også heilt klart at vi har godt av den informasjonsstraumen som kjem inn over oss. Vi treng å få vite korleis folk i andre delar av verda har det, og vi har godt av å sjå vår eigen situasjon i lys av korleis andre har det. Vi greier ikkje å bli empatiske, ansvarlege menneske dersom vi ikkje veit noko om det som skjer utanfor vår eigen stovevegg.
Korleis har så DKL-studiet vore i høve til det innleiande sitatet? Vi har iallfall merka galoppen. Og vi har merka at utviklinga går i ei rivande fart. Tid til å stoppe opp og tenkje har det ikkje alltid blitt så mykje av, men så har vi også gjort mykje godt arbeid, og lært utruleg mykje på vegen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar